
Mennesket kan ha mange tanker, men en kreativ filosofi er en aktiv filosofi – ellers er den intet verdt. Eksistensialismens kritikk av filosofiens utvikling etter Sokrates tid, gikk ut på at filosofien hadde fjernet seg fra å ha direkte relevans til livet her og nå, og dermed kan vi kanskje påpeke et visst slektskap mellom eksistensialismen og kreativismen på det punktet at kreativismen som filosofisk retning ikke er en rekke høytflyvende tanker uten praktisk betydning for livet her og nå, men rett og slett en inkarnasjon av de kreative drømmene fra ideenes verden, ned til vår opplevde virkelighet i nuet, altså en realiseringsfilosofi som får direkte konsekvenser for ens tilhengere.
Språk kan være en kunstart såvel som en uttrykksmåte, og ovenfor ser dere mitt ønske om å utforme et stykke kunst av mine tanker om kreativismen. Beklager det tunge språket, men det er for å understreke kreativismens plass innen filosofien. Virkemiddelet (slik som malerens valg av farger eller musikerens valg av noter for å understreke et budskap) er altså å bruke filosofiens egen terminologi og uttrykksmåte – om enn litt parodiert – slik at budskapet oppfattes innen riktig rammeverk – et filosofisk rammeverk.
3 kommentarer:
Hurra for tungt filosofisk språk! Savner det egentlig fra forrige semester, da vi hadde mange heavye men spennende greier. Nå er det bare pjatt :(
Og det er forresten fritt frem for å redigere teksten i sidebar'en. Jeg skrev bare ned det jeg kom på. Det trenger ikke stå sånn i det hele tatt.
det var så bra at du endelig skrev noe på sida og i sidebaren, syns jeg! det gav meg et spark bak=)
Haha, dokker e morsom. Æ føle kallet til å bli en tilhenger, men trur ikkje æ har de egenskapan som kreves...
Legg inn en kommentar